Hjem>Årganger av Skottgården>Skottgårdens historie

Skottgårdens historie

Det er ikke stort vi vet om Skottgården1600 årene.
Rørostraktene hørte den gangen Ålen til, og Brekken var den østligste utposten mot Sverige.
Det var en meget spredd befolkning her oppe føre Rørosverkets dager.

I Brekken var det i midten av 1600-årene 3 gården med 2 oppsittere på hver gård.
Gårderne var Nordgaard, Østgaard og Midtgaard Brecke
Skottgårdene var de opprinnelige Østgaard Brecke, helt atskilde fra Midtgaard Brecke (Henningsgårdene).
I matrikuleringen for 1667 finnes:
Nordgaard Brecke, brukes av Saxe og Niels.
Midtgaard Brecke, brukes av Gunner og Christopher.
Østgaard Brecke, brukes av Salomon og Brynnel.
Se Mantallet 1663-66. før Brecken Gaarder.

I gamle dager var bøndene leilendinger, Brekken var dansk kongelig gods.
I 1669 selger Kongen, Uldrich Frederich Gyldenløve, Breckegårdene til Iver Baltzersen. Samme år selger Baltzersen Breckegårdene til Henning Irgens. Irgens var direktør ved Kobberverket på Røros, på grunn av at Irgens ikke fikk med gjenkjøpsretten på kjøpet, måtte han selge gårdene.
På 1700-tallet gikk Breckegårdene over til å bli Peder Drejer`s eie. Han var cancellieråd og laugmann og bodde i Trondheim. Etter ham ble sønnen Abraham eier av Brekken. Han var etatsråd, berghauptmann og laugmann. Etter hans død ble Brekkegårdene solgt til hans to søstrer, Ernestina Cunigunda Drejer og Eleonora Sofia, gift Lund.
I 1738 fikk så bøndene køpe gårdene sine, men først i 1759 fikk de innløst gjenkjøpsretten. Skjøtet kom i 1759. Eiendommene ble skyldsatt, utmarka ble felleseie. På skjøtet var i alt 14 gårder.

1651 nevnes etter jordeboka i Brekken Brynnel, Sallomon, Joen, Gunnder, Engebret og Saxe.
Vi kan da anta at de to Skottgårdene (Østgaard Brecke) fanns i noen form før 1650.

Vi vet idag ikke hvordan byggninene såg ut, men på et av de eldste bilderne fra 1890-tallet, ser vi at hovedbyggningene er de samme som idag, men desse har siden blitt påbygd og modernisert.

Den gården som idag er Skottgården Gjestgiveri hade i 1675 som brukare Joen Hansen, Anders Skotte satt på den andre gården, men det var da Abraham Dreier som eide gårdene.
Ved folketellingen 1701 ser vi en Thore Olsen 34 år på Brecke Gaard, han har en sønn som heter Anders 4 år.
1729 bygsler Abraham Drejer bort gården til denne Anders Toresen.
På sine gamle dager, i 1774, overdro Anders Toresen og hustru gården sin til Halvor Andersen Skott som var den yngste av de to brødrerne på nabogården. Siden 1774 har da gården vært i samme slekt som den er idag.
1815 overtogs gården av Peder Halvorsen Skott.
1821 Postbudrute opprettet.
1850 Det ble plikt at ha fremdebok.
1854 Mellomriksveien til Sverige ferdigbygd.
1856 Bonden på gården ble postbonde.
1865 På et svenskt reisekart er Skottgården markert som Gästgifvaregård.
1874 Bonden på gården ble skysskaffer med plikt til å holde 4 hester.
1877 overtogs gården av Peder Pedersen Skott.
1879 Bonden på gården ble poståpner.
1884 Bonden på gården ble oppnevnt til grensetollopsynsbetjent ( til 1897).
1887 Et av de eldste bilderne med familien og slåtterfolk.
1895 Telefonsentral på gården, et sentralbord med 5 nummer.
1897 En Engelsk gjest hade nå besøkt Skottgården i 10 år.
1905 Skottgården ble offisermesse da grensevakta var i bygden.
1908 Stationholder Peder P. Skott ingår ny kontrakt med Den norske poststyrelsen om å befordran av post.
1920 overtogs gården av Peder Pedersen Skott jr.

Poståpneriet