Hjem>Årganger av Skottgården>Skottgårdens historie>Skysstasjoner

Denne siden er en utskrift fra RØROSBOKA Bind 1 utgidd år 1942.

Sjyss-skifter og skyss.stasjoner.
Fra gammel tid var der pålagt bøndene plikt til å skysse kongen og hans menn.
Allerede i middelalderen høere vi om det.
Seinere kom der påbud om friskyss også for adelen og dens tjenere.
Skyssplikten utviklet seg til en stor byrde for bøndene runt omkring i landet,
og der kom fram en rekke klager fra bondhold. Disse førte omsider til visse endringer.
Ved en forordning i 1648 kom der bestemmelser om skyss av private reisende mot betaling.

1816 ble all friskyss avskaffet og erstattet med skyssgodtgjørelse for offentlige tjensemenn.
Etter kobberverkets privilegier var bøndene i Rørosdistriktet fritatt for den alminnelige skyssplikten.
Under 1800-talet ble der etterhvert oprettet faste offentlige skyss-stasjoner i alle bygder.
Hermed ble de enkelte bøndene og hesteierne endelig befridd for den gamle skyssplikten.
I Rørosdistriktet opprettedes mange skyss-stasjoner.
På mellomriksveien var skyss-stasjonen i Hitterdalen lenge på Jensvollen, og i Brekken var
skyss-skiftet helt fra tilsigelsens tid på Skottgården.

Der er tradisjon og saga over de gamle skyss-stasjonene våre.
De rommer et interessant avsnitt av reiselivets historie i landet,
skyss-stasjonene spilte jo en viktig rolle for samferdselen og reisetrafikken,
mens hestskyssen ennå var den raskeste befordringen som kunne bys.

Skottgården inntok en egen stilling blant stasjonene her i distriktet, både fordi den var eldre
enn noen av de andre og fordi den hadde skyss-skifte over riksgrensen til Malmagen i Sverige.

Den siste innehaveren av skyss-stasjonen Per P Skott (1888-1964) fortalte at de i hans guttedager
hadde plikt til å holde fire hester, men dette strakk ikke på langt nær til i sesongene.
Der måtte leies hester på andre gården i bygda til skysstrafikken, - opptil 12 hester
var på farten samtidig om sommeren.
Per Skott begynte tidlig som skyssgutt og kjørte både grever og grevinner og andre adelige
over riksgrensen i den staselige kalesjevogna som Skottgården måtte holde i den tiden.
Men da prins Carl av Sverige skulle ha skyss, ble gutten bare betrudd å køre den danske kokken hans.
Faren besørget prinsen over grensen......

Der var forresten mange høge herrer og damer også av andre nasjonaliteter å skysse i gamle dager.
En finner både tyske og engelske navn i fremmedboka.
Det er interessant å bla igjennom de gamle skyss- og fremmedbøkene i Skottgården, de beretter historie.
Skyss-stasjonen har som gjestgiversted et grunnfestet renomme fra årtier tilbake.
En leser mange anerkjennende ord om stellet på gården, særlig later svenskene til å ha vært begeistrede gjester.
Men de utgjorde jo også strordelen av reisebelegget.

Til de svenske grensebygdene var det snarest vei med jernbanen til Røros, etter at denne bar åpnet i 1877.
Mellomriksveien fra Bergstaden over Brekken til Funäsdalen ble bygd i årene 1851 - 54.
Men der var jo en betydelig reisetrafikk herover vinters dag lenge før den nye veien kom.
Skottgården ble senteret i Brekkebygda også derved at poståpneriet las dit
og likens telefonsentralen, da den kom.